Back to All Events

Icon


stigma_iv.jpg

Magne Furuholmen -
Icon

 

TM51 Window Gallery (Fridtjof Nansens plass 6) og TM51 Infill (Parkveien 5)
11. oktobert 2018 - 13. januar 2019.

Utstillingsåpning torsdag 11. oktober kl 19.00 Fridtjof Nansens plass 6.

Magne Furuholmen er aktør på en rekke kulturelle arenaer, med bred internasjonal erfaring gjennom sitt virke som musiker og billedkunstner. Han debuterte som billedkunster i 1989, og har siden holdt et høyt tempo med verk utstilt i Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Neue Nationalgalerie i Berlin, Mac-Niteroi Brazil, Royal Academy i London, og Central Academy for Fine Arts i Beijing, for å nevne noen.

Som billedkunstner arbeider Furuholmen på kryss og tvers av medier og teknikker, men har særlig utmerket seg som grafiker og i de senere år som skulptør. I utstillingen Icon får vi et innblikk i hvordan Furuholmen stadig utforsker nye teknikker og utrykk innen grafikk og skulptur.

Ingenting er tilfeldig i Furuholmen sine kunstverk. Kunstnerens arbeider viser en prosess som er gitt i en delikat balanse av kontroll og hengivenhet til materialet. I serien Norwegian Wood er linjene og kuttene smale og elegante. I serien Stigma derimot, kan vi se en voldsom utførelse i linjene. Titlene til kunstverkene hviler på en ettertanke som skaper en dybde forbi den todimensjonale flaten.

Utstillingen Icon stiller spørsmålet: hva skaper et ikon? Eller kanskje vi bør anvende et annet spørreord; hvem skaper et ikon? Spørsmålet trer frem i seriene Stigma og Norwegian Wood.

Icon (på norsk ikon) kommer fra gresk eikon og betyr bilde. Ordet har blitt gitt mange ulike betydninger igjennom historiske omveltninger, men først og fremst gir det oss en referanse til kristendommen og religionshistorie. Ikon kan ofte forvekslet med begrepet idol, men det ligger en forskjell i handlingen. Ikon er forbundet opp mot en forkynning, derimot tilber noen et idol. Samtidig kan vi stille oss spørsmålet; hvordan kan en tilbe noe når en ikke har vært åpen for dens forkynning? I kunsthistorien viser ikonoklasme og “striden om bildet” mellom ikonoklastene og ikonodulene hvilken makt bilder kan besitte. Eller er det vi betraktere som gir makten til bildet?

I serien Stigma er et av verkene risset inn med ordet icon. Kuttene er grove, voldsomme og viser en brutal virkelighet i merkingen av treverket. Tresnittet bærer tre tydelige grupper av merker satt i en komposisjon som viser et avtrykk fra korsfestelse. Vi kan dermed tilsette noe til verket, nemlig en religiøs referanse og betrakte det som et ikon på tross av sitt fravær av menneskekroppen. Slik tilsetter vi ofte noe som er ikke er der. Ikoner referer til en annen virkelighet, de er vinduer og for noen en flukt.

Sett i sin helhet med resten av serien Stigma utfordrer kunstneren oss til å møte en historisk råskap. I skapelsesprosessen har Furuholmen først brent platen for deretter, skjært og kuttet i den. Slik vi mennesker har gjort ved å brenne og skjære i huden til andre mennesker for å stigmatisere dem for samfunnet.

Serien Norwegian Wood er komponert med bokstavene fra tittelen til verket. Selv om de har et litterært utgangspunkt er dette ikke avgjørende for opplevelsen av verket. Som betrakter står du med makten til å lese det litterært eller visuelt. Poenget ligger ikke i stavelsene, men i opplevelsen og undringen i møtet mellom betrakter og verk. Det er slik kunsten er, det bærer lag og det er opp til oss å gi den en betydning.

Verkene fra serien Norwegian Wood refererer til titler fra Beatles låter. Come together, right now, over me sang The Beatles i 1969. Bandet er betraktet som et av de mest populære og innflytelsesrike bandene igjennom tidene. De ble idoler for mange, som ofte ble bekreftet av beundring og skjærende skrik. På mange måter er deres tekster også en forkynnelse enten om et politisk budskap, en indre uro, om det å være menneske. De introduserte for mange en ny måte å se og høre verden.

Kan mennesker være ikoner likeså mye som idoler? På hvilke arenaer blir de skapt og hvem skaper dem; publikum, dem selv, eller institusjoner? Uansett hvem som er med på å forme ikoner eller idoler kan vi se at de ikke hadde eksistert dersom vi ikke engasjerte oss i opplevelsen/møte med dem. Ikoner og idoler er ikke autonome, med andre ord de kan ikke stå uten referanser eller anerkjennesle.

Velkommen til utstillingsåpning torsdag 11. oktober kl 19.00 - 21.00, Fridtjof Nansens plass 6. (ved rådhuset)

Earlier Event: August 23
The Eliminated Element