Per-Andre Nielsens utstilling, “Truet”, retter et skarpt fokus på den skremmende hastigheten som naturen forsvinner i, og understreker viktigheten av kunst som en måte å belyse miljøutfordringene på. Mens tidligere verk av Nielsen har beskrevet dyrets form og egenskaper, eller ønsket å bringe beskueren inn i dyrenes verden, viser kunstneren hvordan dyrene dessverre må forholde seg til menneskenes verden. Hans bilder av truede arter forteller historier om menneskets kultur og dens påvirkning på naturen, og reflekterer over den unaturlige avstanden vi har skapt mellom oss og naturen.

Verkene i “Truet” er umiddelbart vakre, men bærer på foruroligende undertoner. De er laget med kull, kritt og oljebaserte blyanter, og kombinerer den autentiske virkeligheten med en drømmende, visjonær kvalitet. Dyrene i Nielsens verk representerer hele artens kamp for overlevelse, en kamp som menneskeheten gjør stadig vanskeligere. Denne dualiteten skaper en dynamikk som vekker interesse og spenning, og inviterer publikum til å reflektere over sitt eget forhold til naturen. “Jeg vil vise virkeligheten, og alle dens negative sider, i lys av idealet,” sier Per-Andre Nielsen.

“Truet” er mer enn en utstilling; det er en invitasjon til å delta i en viktig samtale om vårt forhold til naturen og vår rolle i dens fremtid. Gjennom Nielsens kunstverk oppfordres vi til å konfrontere den menneskeskapte krisen og reflektere over hvordan vi kan bidra til en mer bærekraftig verden. .

Per- Andre Nielsen bor og arbeider i Oslo, hvor han samarbeider med en rekke gallerier og har jevnlige utstillinger. Med en kunstnerisk praksis som omfatter tegning, oljemaleri og litografi, kombinerer Nielsen store tonede flater med en hårfin strek. Hans kunstverk balanserer mellom historiske tradisjoner og moderne teknikker, og henter inspirasjon fra renessansen, barokken og botanisk- og naturhistorisk illustrasjon.

Per-Andre Nielsen, født i Halden og utdannet innen visuelle fag på Norges Kreative Fagskole, Kunsthøgskolen i Oslo og OsloMet, har studert under anerkjente kunstnere som Sverre Malling og Odd Nerdrum.

Kurator og prosjektleder: Stian Nielsen.

Utstillingen består av verket “Buk”, som var Sally Nordströms masterprosjekt på KHiO avgangsutstillingen våren 2023. Sally tok en master i medium og materialbasert kunst med spesialisering i dyptrykkgrafikk, tegning og papirproduksjon.

Hennes kunstneriske tilnærming kan beskrives som et intuitivt collage arbeid, når hun setter sammen sine bilder og objekter i en bestemt rekkefølge. Gjennom slike virkemidler viser kunstneren interessen for hvordan erfaringer kan konverteres til stofflighet gjennom tegning, avtrykk, papirkunst og sammenstilling av disse.

Verket “Buk” består av flere grafiske avtrykk, laget av fotopolymer, trykket i varme og kalde toner av sort, sammenvevd med bruk av tarlatan og tråd. Dette er et verk, fylt med kunstnerens sorg for hennes avdøde hest. Gjennom “Buk” formet Sally sitt eget minne om hesten, og utforsker hvordan det er å minnes noe og hvordan minner fragmenteres og endres med tid.

“Da hesten min ble avlivet i fjor vinter, gikk det ekstremt fort. Kroppen falt i bakken med et mykt, tungt dunk, og plutselig var han borte. Like før hadde hovslageren tatt av hesteskoene. Dette fordi sjåføren av lastebilen som skulle hentet liket for destruksjon, bare ville ha animalske biprodukter. En praktisk tilnærming jeg hadde vanskelig for å akseptere.

– Jeg prøver å huske verden mellom forbena hans, under nakken. Han er ikke lenger intakt, men minnet om ham er lagret dypt inne i meg.”

Sally Nordströms skisser blir ofte til avtrykk, som snarere ligner skulptur i sin kunstneriske utforming. Men verkene klarer å beholde nerven til en tegning. Ved å bryte og deretter å sette sammen deler av materialene som Sally jobber med, finner hun frem bilder og objekter i fragmenteringene.

Sally finner nye bilder og objekter i oppstykkingen. Hun søker etter tilstedeværelse som forvandles til fravær og vice versa - i det halvtransperente, det varme og det kalde sorte og på lerretet og papiret.

Installasjonen er fylt med kunstnerens savn og sorg for den døde følgesvennen. Men samtidig er det åpenbart at Sally klarte å gi hesten et liv, inspirert av hans bukpels, som skaper følelsen av fysiske tilstedeværelse. Slik løfter Sally Nordström budskapet om å sette pris på sine nære og hvert øyeblikk vi har med dem.

Utstillingen “Følgesvenn” skal stå frem til 15.juni 2024 i vårt visningsrom i Parkveien 5 - Norges minste galleri på 3,5 x 3,5 meter, 80 cm dybde, "åpent" og tilgjengelig 24/7.

Kurator og prosjektleder: Aleksandra Sorin.

Øyvind Suul - Deus Ex Machina

Øyvind Suuls nye utstilling Deus Ex Machina på Galleri TM51 i Oslo viser en serie skulpturinstallasjoner som tar i bruk de visuelle og konseptuelle mulighetene som finnes i skjæringspunktet mellom maleri og skulptur.

Tittelen Deus Ex Machina kommer fra latin og betyr "Gud fra maskinen/maskineriet". Uttrykket stammer fra antikkens greske teatre hvor skuespillere som representerte guder ble heist opp via mekaniske installasjoner for å gi inntrykk av å sveve over scenen. I dag er uttrykket mest kjent for å sikte til håp om en utenomjordisk eller guddommelig inngripen i en tilsynelatende håpløs situasjon.

Suuls arbeider leker med konsepter knyttet til fleksibilitet, tyngdekraft, likevekt, motvekt, spenning og bevegelse, og hinter på sitt individuelle vis til funksjonalitet, bevegelse eller til mekaniske systemer i statiske positurer.

Suul har alltid hatt en pragmatisk tilnærming til sitt materialvalg, og selv om han har spesialisert seg innen keramikk, kombinerer han ofte dette med andre materialer for å oppnå visuell kontrast, skape en helhet eller manifestere en spesifikk idé. Kombinasjonen med andre materialer kan også frigjøre og utvide handlingsrommet. Skulpturene hans er en blanding av organiske og industrielle inspirasjonskilder, og han søker det tvetydige for å gi publikum mulighet til å danne egne bilder og forestillinger.

Publikums erfaringer og kulturelle bakgrunn blir viktige virkemidler for å skape sammenheng og forankring til det levde liv. Publikum får selv en rolle som komponent i å konstruere helhet og kontekst.

Øyvind Suul (f.1967, Trondheim, Norge) gikk ut med Hovedfag ved Institutt for Keramikk ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1996. Han har vært utstilt på Vestfold Kunstsenter, Høstutstillingen på Kunstnernes Hus og Norske Kunsthandverkars Årsutstilling på KODE. Suul sine arbeid er innkjøpt av blant annet Nordenfjeldske Kunstindustrimusem, Vestlandske Kunstindustrimuseer og Trondheim kommune. I 2015 mottok han et 10-årig stipend for etablerte kunstnere fra Kulturrådet 

THE CLEAN UP by Marte Bjørndal

 By Art Historian Sladjana Dragicevic Trosic

The Clean up is a project by the artist Marte Cath E. Bjørndal in which she continues her journey along the nomadic meridians (we recall Marte artistic traces from Cape Town, Rio, The Norwegian Parliament to Moscow, Yunnan, Oslo). On the way, she encountered and explored various mechanisms of social and political systems, and, by similarity, connected them with the relation towards poverty, i.e. towards the ways of how the system protects the individual. The conclusion could be, regardless of which geographical meridian you are on and regardless of whether you live in the richest / poorest country in the world, the relation towards the individual who is in need of help is most likely similar. 



At the exhibition The Clean Up, the artist goes further, i.e. deeper into the history of her own case, presenting her personal dramatic and traumatic past in order to understand and translate other people's vulnerability through her own. In that sense, the artist is constantly re-examining her personal struggle within the chains imposed on her by the geographical meridian in which she found herself at that moment. With no intention to condemn anyone and without the need to call out anyone, but with the obligation and a deep human need to understand the lack of (im)perfection of the democratic system, the artist displayed original objects from her life, unopened bills, letters, court orders, various personal belongings i.e biographical data that were publicly available at the time, and which have now spawned an artistic work as such.



In such sense, the exhibition The Clean Up presents a collection of personal items that exceed their specific role and through the concept of open artwork they become a component of the artist's statement. Marte exhibits things from that period that was available - she literally cleanses her personal life, becomes a mole of non-operational, hard-to-reach, cyclical corridors of her past, and brings them to the shelf of critical possibilities in the language of art. At the same time, there is a clear need to re-examine the boundaries of the abstract and the associative apparatus that the artist is dealing with; likewise, an interesting analogy with the art of arte povera as a logical consequence of the relocation of utilitarian objects into the framework of artistic endeavor and through the expression of the facts. On the other hand, redefining utilitarian objects through the artists’ installations gives them a new meaning and redefines them on the level of a mythical story: from the exhibition „Prologue“ (2010) - the thought that we are „the owners“ of our lives without a clear understanding whether we truly know it, with the actual work “Post Traumatic” (assemblage, 303 x 200 cm, 2022) being a sort of an epilogue - representing the life through various artifacts (in this case the artist presented an assemblage of several hundred unopened bills), without any intention to contrive them as limited by their primary, denotative practice. 



For more than a decade, the artist Marte Bjørndal seems to have been moving between several aspects of the artistic expression: a) abstract - potentially emotional, i.e. existential, personal, unrepeatable, intuitive, different, b) associative - potentially mathematical, i.e. meaningful, substantial, measured, precise, tangible, and c) symbolic. The latter is recognized in the work “Muldvarp” (collage, 535 x 220 cm) where the title is written among the unidentified masses directly symbolizing the need for a better understanding of oneself / others, as a reconnection with nature, as an elementary determinant.



The exhibition The Clean Up“ represents a clear demand for freedom, i.e. for the specific way of seeing the world. In this sense, the artist, through constantly questioning her past, consciously and intentionally metamorphosed the form of a media symbol („Everyday Hang Ups“) to the level of personal acceptance and eventually to its presentation. Without the intention of providing the answer as the final form of pleasure, she emphasizes that the pleasure is in the infinite version of consciously doing good both towards oneself and to the others. Provided that we truly are aware of the good as such.  

You must distort to transform what is called appearance into image.

Francis Bacon

Painting the colors of exile: new portrait series by David Obi           

 By Constanza Ontiveros Valdés

What is it about the human face that has obsessed humankind for centuries? Through his new series of gestural and colorful portraits of mainly Black individuals, Nigerian artist David Obi explores what lies beneath human emotion and reflects on contemporary social issues. While formally diverse, all the paintings in Obi’s new exhibition at Gallery TM51 direct our gaze to the subjects’ blurred and distorted yet deeply expressive faces that bring forth the seemingly endless evocative power of one of the most frequently represented features in art history.

Obi (b. 1980, Lagos, Nigeria) created the colorful fourteen medium and large-scale acrylic paintings presented in Exiled during the first stages of the pandemic that coincided with the surge of the Black Lives Matter movement. At the same time, Obi’s paintings are informed by his multicultural upbringing in the Nigerian city of Lagos, where he studied art at the Yaba College of Art and Technology, and the experiences following his move first to Sweden and then to Norway, and the UK. Precisely, the exhibition title reflects all these aspects as it uncovers the different types of emotional, social, cultural, and geographical “exiles” the artist, and perhaps each one of us, has experienced. “We all have been to exile and back,” the artist says.

But, who are the subjects of these portraits? Interestingly, David’s portraits synthesize the many social media images, photographs, and daily life characters that inspire the artist’s practice, all of which are connected to the African modern diaspora and to the political and social context in which we live. When creating this series, the artist relied on traditional painting and drawing techniques which he has experimented with for years. Obi’s approach is methodical yet it leaves room for intuition. Each work begins with a sketch and then the artist prepares the canvas with a light wash of one shade of color. Here, the gestural application of thick overlapping layers of color begins and is centered mainly on the character’s faces whose rich textures contrast with the much more delicate brushstrokes applied to other sections of the canvas.  

Without a doubt, Obi’s distinctive distorted depiction of the human face threads this portrait series together as it materializes trauma or what happens when we are beyond ourselves. Particularly, in works like Split or Lockdown Buzz, the blue and red thick traces placed on or around the abstract-looking faces of the depicted subjects convey the many worries, emotions, and thoughts that are surpassing them.  At the same time, the absence of features allows us, the viewers, to see ourselves in these mysterious individuals. In the artist’s words: “By effacing their identity… I want the viewer to see themselves in the piece as if looking at the mirror.”

Next to its expressive power, the distorted nature of Obi’s faces also speaks to the legacy of European modern and contemporary artists that altered human proportion and which the artist admires. For instance, the work Red Cap Bishop connects us to Picasso’s cubist faces, while other paintings, like The Reader, make us think of Munch’s emotional paintings, and most of them bring to mind the work of Francis Bacon. More so, David also looks for inspiration in the work of seminal African painters, like Nigerians Ben Enwonwu and Uche Okeke, that paved the way for the birth of African Contemporary Art.  

Alongside these multicultural influences, David  is part of a generation of young Black artists with African roots, such as Lionel Smith or Amoako Boafo, who use portrait painting as a means to reinterpret African visual culture and identity. These aspects have been present in David’s past works through the portrayal of African icons like Nelson Mandela and are also seen in some of the works in this exhibition, through the recurrent use of vibrant colors, mainly yellow and orange, and motifs used in Nigerian art. However, in works like Tommy Boy and Purple Dream, the subtle references to David’s background alternate with the presence of global fashion brand logos on the subject’s clothing speaking to how aspirational brands define the identity of their bearer regardless of their nationality.

Notably, the portraits in this series also have a narrative component activated through the presence of a myriad of symbolically charged objects that refer to the health, migratory and financial crisis. This is seen, for example, in the painting Pandemic News, where the headline of a newspaper placed on the floor connects us to the first stages of the pandemic when the death toll was alarming and we were faced with fear and uncertainty. More so, some of the portraits in this series, like the painting Trapped which includes the phrase “No human is illegal in stolen land” on a boy’s t-shirt, reflect on the ongoing migratory crisis affecting the US and elsewhere. In this way, through this series, Obi makes a subtle yet poignant political and social commentary.

Overall, while connected to the modern African diaspora, the works included in Exiled have a universal nature that goes well beyond a particular race or nationality. They are a testament to how nowadays cultures and regions are connected and to how artists negotiate and interpret the endless influences and referents they have at hand. For Obi, the most important thing is to communicate the intricate layers of human emotion and he does so with efficacy taking us on a journey from figuration to abstraction, and back. Exiled will be on view at Gallery TM51 from April 28th till June 19th.

The exhibition WHERE WE ARE is an extension and continuation of the permanent lighting installation HIGH LIGHTS which was unveiled at the University of Agder, January 2019.

WHERE WE ARE is a wonder about the theme of closeness and distance between us humans. It explores the physical and mental distance - where we place ourselves in relation to each other and how it affects us as an individual. It is about the conscious and the unconscious placement we make.

The exhibition has a wide range of different expressions, such as sculpture, photography, wall panels, sound and light installations and acrylic on canvas, where all the works circulate around the unique "dance" that continuously takes place in any relationship. This movement, and the space between, also affects the other meaning of the title: WHERE WE ARE. Where and who do you place around you to be as close to the self as possible: who you really are. Why do we choose to move further away?

WHERE WE ARE want to create an awareness of our own movements and where we are in this "dance". During the time the project was developed, the pandemic Covid-19 broke out. Suddenly, closeness and distance became an important part of our consciousness and our everyday life. It became very concrete. It changes an entire society and it affects our minds and our thoughts. But how?

This is the second solo exhibition Tor Einstabland (1970) has in gallery TM51. Einstabland has had a number of exhibitions at home and abroad, as well as participated in the Autumn Exhibition. He has been bought by several private collectors, as well as the University of Agder.

Exhibition opening: Thursday Sept 3d from 6pm to 9pm in Fridtjof Nansens plass 6.

Exhibition spaces: TM51 Window Gallery (Fridtjof Nansens plass 6) og TM51 Infill (Parkveien 5)

Fragile

Fragility and the human condition have been enduring subjects for several artists throughout history. Fragile is a continuation of the examination into these subjects, presenting several ways in which contemporary artists engage with the concepts of fragility – ranging from heightened sensitivities to materiality, allegory, physicality and the self.

Fragile includes the works of Mick Rock, Richard Dumas, Rocky Schenk and Jan Walaker.

Showcasing both photographic and sculptural works, Fragile invokes innovative use of material and photography in an experimental format to consider strength and fragility – done so through portraiture of known celebrities and abstract depictions of the municipality of humankind. Fragile, from the meditative to the investigative, illuminates vulnerability from its several perspectives.

Fragility is a manifestation of explorations into the human body, time and nature, expressed in the varied stylistic elements each of its artists. It probes the classifying distinctions between the transcendental and the corporeal, decay and emergence, displacement and belonging, and life and death. Moreover, each of the artworks simultaneously reveal and question spiritual, political and psychological forces that shape who we are. Today, amidst the terrible four-year American night, and a new ship of current racism and pain resulting from the unwarranted deaths of African American men, the topic of fragility becomes even more pertinent.

Text by Emerson Radisich  art critic, writer and editor

BIO:

Mick Rock, often referred to as ‘The man who shot the 70s’, is a New York based photographer best known for his portraiture work on musicians. He has shot over 100 album covers and has photographed David Bowie, Snoop Dogg, Iggy Pop and Lou Reed among many more.

Richard Dumas is a French photographer, author and journalist. His works have been featured in the French daily newspaper Le Monde, and his portraits include Robert De Niro and Kate Moss.

Rocky Schenck is an American photographer and gallerist, currently based in New York. His works have been featured in Art in America and Artforum and are housed in collections such as The Whittliff.

Jan Walaker is a sculptor, photographer, author and curator, currently based in Norway.

Exhibition opening: Thursday June 11th from 6pm to 9pm in Fridtjof Nansens plass 6.

Exhibition spaces: TM51 Window Gallery (Fridtjof Nansens plass 6) og TM51 Infill (Parkveien 5)

Exhibition period: January 30th. 2020 at 18.00, Fridtjof Nansens plass 6

Michiel Jansen -
Construct and separate.

The exhibition Construct and separate presents the works of Dutch artist Michiel Jansen. Interested in industrial mediums, surfaces and patters he approaches the concept of space by analysing how architecture, materials and functionality interact. Michiel`s works reveal a fascination for building techniques as well as a deep connection with previous traditions, such as conceptualism, minimalism and Arte povera.

Jansen`s works are often site specific: the artist creates an artwork that actively communicates with the environment after he has seen, felt and perceived the environment himself. The intuitive process starts either with a personal reference or with a formal interest in some characteristics of the space. City Harbour exemplifies the first case. The title, in fact, reveals a connection with the home city of the artist: Rotterdam. Two main aspects of this city stand out in Jansen`s sculpture: the black pillars recall the docks of Rotterdam which is the largest port in Europe and has been the largest port of the world for a long time; secondly, the complex vertical sculpture that stands on one of the pillars refers to the continuous construction of buildings that rapidly change the skyline of the city.

In this and other sculptures different materials, shapes and surfaces stimulate the feeling of touch that participates in a new definition of space: where is the border between the structure and the empty space that surrounds it? How is each material relating to it? The more or less rough industrial materials are a crucial element in Jansen`s work. Styrofoam, mdf, floor insolation and chipboard are common and familiar materials that are used in an unconventional way to create sculptures and three dimensional tiles. Surprising the viewer with atypical shapes, Jansen aims to introduce a new perspective on the world by neglecting the functionality of the materials. The artist longs to reintroduce the original value of these materials denying the use that the consumer society made them for, hence by using them as the Italian movement Arte povera used to.

The big shapes that Jansen builds by superimposing different types of materials, by laying them on the floor or hanging them on the wall create a tension with the surrounding space. In his works Jansen demonstrates an interest not only in the occupied space but also in emptiness thus revealing an appreciation for Minimalism and one of its best representatives, Sol Le Witt. This is the last time I explain how it is done, for instance, is built around a structure of four steel bars that define a volume partially occupied by a milky glass in the middle. The rest of the space between the bars is empty yet it is perceived as part of the artwork.

Jansen plays with the boundaries and limits of space by constructing, separating, gluing, applying and combining materials which are used out of their usual context. By creating a sort of construction site in an art gallery, Jansen makes a statement: everything can be seen from a different perspective. To show what things really are, to perceive materials in their original form implies a change of angle which is conceived as a sort of revelation. The artworks remove the veil and show that things can be given a different meaning than the one has conventionally been given to them.

TM51 Window Gallery (Fridtjof Nansens plass 6) og TM51 Infill (Parkveien 5)

Exhibition opening January 30th. 2020 at 18.00, Fridtjof Nansens plass 6

ANNE SOPHIE LORANGE/RASA GUNDERSEN -
Alone/Together - A multisensory exhibition of art and scent.

In this exhibition artist Anne Sophie Lorange and perfumer Rasa Grudersen are brought together in a multisensory exhibition.

Experiencing life is experiencing opposites, it always implies being in between two tensions: absence-presence, life-death, alone-together. In Anne Sophie’s paintings the dialogue between rigid structures and intuitive lines shapes the invisible into emotional landscapes. By identifying the most genuine human feelings that reside in everyone of us, Anne Sophie is able to see how each person is part of a whole and yet is alone in the transiency of life.

Perfumer Rasa Gundersen lifts Anne Sophie’s poetic paintings to another dimension through the minimalistic and soothing scent of True Blue: ALONE/TOGETHER. The specially curated scent is completely natural and made with ingredients that the perfumer grows and distils in her Oslo garden. The scent is released in limited edition.

Anne Sophie and Rasa interpret the complex facets of human nature: scent and visual art are blended in a new way to give the audience an unconventional and immersive experience.

TM51 Window Gallery (Fridtjof Nansens plass 6) og TM51 Infill (Parkveien 5)

Utstillingsåpning 28. Nov. 2019 kl. 18.00, Fridtjof Nansens plass 6

MARTE BJØRNDAL -
Androgyne Gymnastic City
 

Artist Marte Bjørndal moves the nomadic meridians printing a personal geographic route, after which she examines the depths of human non-power through the depersonalization of the society. Leaves tracks from Brazilian faeries to Moscow and Africa: she meets people from a wide variety of social classes having always one thing in mind: how to improve human life; how to get institutions out of lethargy and controlled power, and to show that each individual is important.

Marte’s last spot, for now, is one of the richest countries in the world, her ownland, Norway where she examines what are the mechanisms of power that, in fact, make us no longer talk about inequality as a structure. At best we are ashamed. With the title of the exhibition Androgyne Gymnastic City the artist openly provokes nearly the almost oligarchic suppression of the critical potentials that is evident on all levels of the hard/centric state dispositives in the opposition to democratic assemblages operating as critical possibilities. The leitmotif of an androgynous city is the Super Sadist Duck Judge. Iconographically, it fringes the Death from the Passionate Court of the Jan van Eyck diptych. Instead of a skeleton with spread wings as the personification of the death of Marte, an androgynous is displayed embodied in the head of an alien and of something that is supposed to look like a human body. The inscription on the painting, through the noun “judge”, directly evokes a passage of the deceased/living. It is interesting that the artist  emphasizes a sadistic moment up to the point where masochism is almost omitted, but so much present that the sadism would have a purpose. Duck is in fact any politician/judge and his everyday speech is reduced to general phrases especially when his place and time are ignored. 

The androgynity as ambiguity or meaninglessness is reinforced by the inscription Fuckoff/ Wellcome that undoubtedly intentionally emphasizes the boundaries between the good and the evil allows the equalization of contradictions in the eternal cyclical motion that is the essence of the Kafka’s process. It is clear that the European art after the fall of the Berlin Wall does not reflect the social content in its thematic, but is rather directly organized by the mere signifiers’ economy, whose sole secondary output is the thematic. The androgynity has turned out to be a logical and a political juncture from which Marte examines what has happened to the consciousness of man, what has happened with the autonomy of thought and speech, and what happens with the mental hygiene of each of us. The consequences are that, as citizens, we begin to be ashamed of the sick, hungry, those who are protesting. However, it is something that is dirty, noisy, dark, impenetrable, something that is not politically correct in the system. Marte shows that the lack of influence of each individual is a lack of a system that is repeated from one decade to the other. A man is either not capable or has no way to learn from previous mistakes.

Beautiful and just things should be presented with an individual metric unity, in another case they will reflect their complete instability. It implies that a person must constantly be in a concrete life-resonance to participate in the acute issues of his time. In other words, he must be aware of his role and his position, whether he lives on the grounds of socialism, democracy or even totalitarianism; a constant shift of the public and the private discourse maintains the necessary tension to ensure that the general or an individual does not lead to anarchy or totalitarianism. That is exactly what Marte is doing: starting from her personality, character and her work she gives a chance to the essence of Sartre (free choice, self-assertion and self-determination) and thus becomes an example for all of us. The provocative, but everyday issues of the basic human rights are her cornerstone, which bravely warns those who may have mostly contributed to this.

Sladjana Dragicevic Trosic/ Art historian

Available works

TM51 Window Gallery (Fridtjof Nansens plass 6) og TM51 Infill (Parkveien 5)
Utstillingsåpning 12 September 2019 kl. 18.00, Fridtjof Nansens plass 6

OVE KVAVIK -
Of Ambiguity
 

TM51 Window Gallery (Fridtjof Nansens plass 6) og TM51 Infill (Parkveien 5)
Utstillingsåpning 28 Juni 2019 kl. 18.00, Fridtjof Nansens plass 6

“Man must not attempt to dispel the ambiguity of his being but, on the contrary, accept the task of realising it.” 

- Simone de Beauvoir

I utstillingen Of Ambiguity vises arbeider som, på forskjellige måter, tar for seg søken etter mening og møtet med livets tvetydighet: en fjellklaterer, en astronaut og bilder av stjernetåker. 

 Utstillingen er inspirert av Simone de Beauvoirs bok Ethics of Ambiguity hvor hun argumenterer for at alle deler av vår eksistens er tvetydig. Vår moralske oppgave er å akseptere denne tvetydigheten. Mening er ikke satt, men alltid i flux, og det finnes ingen permanent løsning. Jo mer man prøver å kontrollere og mestre verden, jo større er risikoen for å miste fotfestet. 

 Høye ambisjoner kombinert med store ressurser fører ofte individer og nasjoner inn i en absurd og selvdestruktivt leting etter mening. Dette ser vi for eksempel i køene med personer som skal bestige verdens høyeste fjell, der en av ti dør, de aller fleste på vei ned fra fjellet. 

 Det er ikke bare i filosofien vi finner tvetydighet. Moderne fysikk har gitt oss konsepter som usikkerhets prinsippet, observatør effekten og den velkjente Schrödingers katt. Selv lyset oppfører seg både som en partikkel og en bølge, det kommer helt an på hvordan man velger å observere det. Dette visualiseres i de to fotografiene av stjernetåker med samme tittel som utstillingen. Bildene består av både positiv og negativ versjon av seg selv. Fargene er originale, mens kontrasten er negativt. 

Ove Kvavik (f. 1985) arbeider innen en rekke medier. Han tar ofte utgangspunkt i velkjente motiver som han rekonstruerer, slik at de mister sine originale meninger. Det som er igjen virker både velkjent og absurd, og det stiller spørsmål til vår evne til å forstå oss selv.  

 Han er utdannet ved Konsthögskolan i Malmö og Kunstakademiet i Trondheim. Han har hatt en rekke separat- og gruppeutstillinger, blant annet ved Sørlandets Kunstmuseum, Kunstnernes hus, Akershus Kunstsenter, Bærum Kunsthall og Northen Gallery of Contemporary arts. Hans arbeider er kjøpt inn av blant annet DLA Piper og NRK.

 Velkommen til utstillingsåpning fredag 28. Juni kl. 18.00 – 20.00, Fridtjof Nansens plass 6 (ved rådhuset)

SHIAN YUAN YACHI -
Peace Is In Front Of Your Eyes
 

TM51 Window Gallery (Fridtjof Nansens plass 6) og TM51 Infill (Parkveien 5)
January 31 – March 31, 2019

Works with ink on rice paper


Welcome to the opening reception with the artist on Thursday, January 31. from 18.00 to 20.00, Fridtjof Nansens plass 6, next to Oslo City Hall.

We are pleased to announce an exhibition of new paintings by Taiwan artist Shian Yuan Yachi (b. 1983), her first with the gallery.

Painting with ink on rice paper have a long history which can be traced back to 10th century in China, a period of time when it was slightly earlier than the beginning of Song Dynasty (962-1276 AD). This tradition has spread out among East Asia. It is highly connected to metaphysical lines and ink brushstrokes as the core of the aesthetic value. It recreates a transforming natural world with countless expressions of lines and strokes and their harmonies which were inspired by nature. To a certain period around the 17th century as late Ming and early Qing dynasty, these inspirations became dogmatic rules, such as the line rules of painting trees, waterfalls, flowers, houses …the stoke rules of painting stone or earth. Especially works considered as the mainstream throughout the history by the literati-painters. Since the literates honor so highly about the connection between calligraphy and painting. Eventually, it turned out to be a stereotyped format with only grey tones or very few colors which only indicate cold tone and warm tone in between ink as some neutral tone. And all that aesthetics and ideal were served as self-cultivation for noblemen but not women.

As a contemporary ink painter, Shian Yuan Yachi spent years experimenting both limited and expanded usages of media. She reaches out to explore the theme of its painting tradition. She openly practices different techniques using most of the water-based pigment, both classic and modern. Her works were painted on both sides since rice paper is thin enough to show part of strokes according to the speed and strength of hand with the density of ink and color. They are tradition colors made of rocks, earth, shell, and plant, also acrylic, watercolor, gouache. Variants of elements interact differently with rice paper.

The exhibition title - Peace Is In Front Of Your Eyes is named the same from the series exhibited by the square of Oslo City Hall. Shian Yuan Yachi reflects the outlook on life in responding to her current status as a new Oslo resident in her art life. Her inspiration draws close attention on Norwegian value such as honoring human rights and gender equality, that is, a woman and an artist with a belief of the humanity that does make individuals live their life the best from the mud and dirt, resembling the lotus flowers which is the subject and symbol of her paintings.

Shian Yuan Yachi graduates from Taipei National University of the Arts. After that, she has continuously worked and researched as an oriental-calligraphic ink painter for more than 10 years. Her works have been collected by Taiwan Art Bank, an institute sponsored by the National Taiwan Museum of Fine Arts and several private institutions. As a professional artist, Shian Yuan Yachi had works participated in AArt-Citizen Art Shanghai, Asia Contemporary Art Show, Singapore Contemporary Art Show, Chinese Contemporary Ink- Hong Kong Christie's and some other different exhibitions among East Asia during the years. Before she came to Norway, she was also a lecturer in Tainan National University of the Arts and art magazine writer.

As a part of this exhibition, some of Shian Yuan Yachi´s works will also be shown at our window gallery in Parkveien 5.

Welcome.

Available works:

Magne Furuholmen -
Icon
 

TM51 Window Gallery (Fridtjof Nansens plass 6) og TM51 Infill (Parkveien 5)
11. oktobert 2018 - 13. januar 2019.

Utstillingsåpning torsdag 11. oktober kl 19.00 Fridtjof Nansens plass 6.

Magne Furuholmen er aktør på en rekke kulturelle arenaer, med bred internasjonal erfaring gjennom sitt virke som musiker og billedkunstner. Han debuterte som billedkunster i 1989, og har siden holdt et høyt tempo med verk utstilt i Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Neue Nationalgalerie i Berlin, Mac-Niteroi Brazil, Royal Academy i London, og Central Academy for Fine Arts i Beijing, for å nevne noen.

Som billedkunstner arbeider Furuholmen på kryss og tvers av medier og teknikker, men har særlig utmerket seg som grafiker og i de senere år som skulptør. I utstillingen Icon får vi et innblikk i hvordan Furuholmen stadig utforsker nye teknikker og utrykk innen grafikk og skulptur.

Ingenting er tilfeldig i Furuholmen sine kunstverk. Kunstnerens arbeider viser en prosess som er gitt i en delikat balanse av kontroll og hengivenhet til materialet. I serien Norwegian Wood er linjene og kuttene smale og elegante. I serien Stigma derimot, kan vi se en voldsom utførelse i linjene. Titlene til kunstverkene hviler på en ettertanke som skaper en dybde forbi den todimensjonale flaten.

Utstillingen Icon stiller spørsmålet: hva skaper et ikon? Eller kanskje vi bør anvende et annet spørreord; hvem skaper et ikon? Spørsmålet trer frem i seriene Stigma og Norwegian Wood.

Icon (på norsk ikon) kommer fra gresk eikon og betyr bilde. Ordet har blitt gitt mange ulike betydninger igjennom historiske omveltninger, men først og fremst gir det oss en referanse til kristendommen og religionshistorie. Ikon kan ofte forvekslet med begrepet idol, men det ligger en forskjell i handlingen. Ikon er forbundet opp mot en forkynning, derimot tilber noen et idol. Samtidig kan vi stille oss spørsmålet; hvordan kan en tilbe noe når en ikke har vært åpen for dens forkynning? I kunsthistorien viser ikonoklasme og “striden om bildet” mellom ikonoklastene og ikonodulene hvilken makt bilder kan besitte. Eller er det vi betraktere som gir makten til bildet?

I serien Stigma er et av verkene risset inn med ordet icon. Kuttene er grove, voldsomme og viser en brutal virkelighet i merkingen av treverket. Tresnittet bærer tre tydelige grupper av merker satt i en komposisjon som viser et avtrykk fra korsfestelse. Vi kan dermed tilsette noe til verket, nemlig en religiøs referanse og betrakte det som et ikon på tross av sitt fravær av menneskekroppen. Slik tilsetter vi ofte noe som er ikke er der. Ikoner referer til en annen virkelighet, de er vinduer og for noen en flukt.

Sett i sin helhet med resten av serien Stigma utfordrer kunstneren oss til å møte en historisk råskap. I skapelsesprosessen har Furuholmen først brent platen for deretter, skjært og kuttet i den. Slik vi mennesker har gjort ved å brenne og skjære i huden til andre mennesker for å stigmatisere dem for samfunnet.

Serien Norwegian Wood er komponert med bokstavene fra tittelen til verket. Selv om de har et litterært utgangspunkt er dette ikke avgjørende for opplevelsen av verket. Som betrakter står du med makten til å lese det litterært eller visuelt. Poenget ligger ikke i stavelsene, men i opplevelsen og undringen i møtet mellom betrakter og verk. Det er slik kunsten er, det bærer lag og det er opp til oss å gi den en betydning.

Verkene fra serien Norwegian Wood refererer til titler fra Beatles låter. Come together, right now, over me sang The Beatles i 1969. Bandet er betraktet som et av de mest populære og innflytelsesrike bandene igjennom tidene. De ble idoler for mange, som ofte ble bekreftet av beundring og skjærende skrik. På mange måter er deres tekster også en forkynnelse enten om et politisk budskap, en indre uro, om det å være menneske. De introduserte for mange en ny måte å se og høre verden.

Kan mennesker være ikoner likeså mye som idoler? På hvilke arenaer blir de skapt og hvem skaper dem; publikum, dem selv, eller institusjoner? Uansett hvem som er med på å forme ikoner eller idoler kan vi se at de ikke hadde eksistert dersom vi ikke engasjerte oss i opplevelsen/møte med dem. Ikoner og idoler er ikke autonome, med andre ord de kan ikke stå uten referanser eller anerkjennesle.

Velkommen til utstillingsåpning torsdag 11. oktober kl 19.00 - 21.00, Fridtjof Nansens plass 6. (ved rådhuset)

Sindre Goksøyr -
Hmmm, trykk og skulpturer er det?
 

TM51 Window Gallery (Fridtjof Nansens plass 6) og TM51 Infill (Parkveien 5)
6. juni - 17. august 2018

Sindre Goksøyr er billedkunstner, tegneserietegner og illustratør med bakgrunn i det surrealistiske kunstnerkollektivet Dongery. Han har en rekke både gruppe- og separatutstillinger, og bokutgivelser bak seg.

Hver gang jeg står foran en av Sindre Goksøyrs skulpturer føler jeg en uimotståelig trang til å TA på den. Og når jeg ser trykkene hans får jeg lyst til å flytte INN i dem.

Sindre kommuniserer på unikt vis gjennom farger og flater. Og enten han utrykker seg to- eller tredimensjonalt så inviterer han betrakteren inn i verket.

Han destillerer sanser med sine tegninger. Hvis du hører godt etter kommer det en insisterende lavmælt småsynging fra hans skulpturer, de ustråler menneskelighet.

Og i trykkene kan du KJENNE vibbene – enten fra et band, et utested eller figurene han så generøst beriker oss med. 

Jeg får en umiddelbar OG varig opptur av Sindre Goksøyrs humane kunst – en psykedelisk Kalle Barks for vår tid.

Terje Thorsen – bokhandler, poet, kunstner, samler og rå type.

Available works:

Anne Sophie Lorange - Empty Spaces

Utstillingsperiode: 04. august - 20. august
TM51 Window Gallery, Fridtjof Nansen plass 6 og TM51 Infill, Parkveien 5

Velkommen til utstillingsåpning fredag 04. august kl. 18.00 - 20.00, Fridtjof Nansen plass 6

The moment of blindness ensures sight.
-Jaques Derrida

Grenseløst inn i rommets dybde; en horisont skimtes, en uendelig skillelinje mellom et sted hvor tankene vandrer inn i det usynlige underlaget og trer forsiktig frem inn i det synlige. Det er her i grenselandet mellom bevissthet og ubevissthet, et stort, uoversettelig språk vises, en strøm av spor, en rytme, rundt oss og innenfor oss. Maleriene utgjør en serie observasjoner om tilhørighet – til et sted og samtidig ingensteds; en meditasjon om noe utover oss selv, en oppløsning av grenser, som å forsvinne inn i et gjennomsiktig, åpent landskap, både flyktig og forbigående, men også uendelig og evig.

Det er i tomheten en finner spor av fravær og nærvær. Ekkoet en ikke kan høre, men fornemme fra en stillhet som dirrer i det fysiske nærværet, og vipper og balanserer forsiktig mellom nyansene av farger og linjer, mellom kaos og struktur, i et vekselspill mellom en naturlig fysisk verden og en usett verden. Det er en tilstand, en forbindelse mellom et immaterielt sted og det omkringliggende rommet.

What is important now is to recover our senses. We must learn to see more, to hear more, to feel more.
-Susan Sontag

GRAATENDE MAANE  - Øivin Horvei

Han snur øynene innover. 
Trer inn i det blaa lyset. Uendelig blaatt.
Ser på stjernene. Skyter stjerneskudd.  
Under stjerneteppet. Det han kjøpte på salg. 
Før solstormen, og det sorte hullet. 
Han drikker Cherry Coke, av Maaneskaalen.  
I en fontene av taarer.

Malerier 2015 - 2017

Velkommen til utstilling på TM51 Window Gallery - Fridtjof Nansens plass 6 (v/ Rådhuset).

Utstillingen vises også i vårt vindusgalleri i Parkveien 5.

Erik Pirolt (f. 1977) bor og arbeider i Kristiansand. Han er utdannet ved Kunstakademiene i Trondheim og Oslo, og ble uteksaminert fra Kunstakademiet i Oslo i 2008. 

Utstillingens hovedfokus ligger på helt nye, personlige skulpturer av kunstneren. Ingen av verkene har tidligere vært vist i Oslo. Enkelte av arbeidene har Pirolt jobbet med over flere år i produksjon. Dette er hans tredje utstilling på galleri TM51. I tillegg til hovedutstillingen, vil Pirolt også bli presentert i vårt vindusgalleri TM51 Infill, i Parkveien 5.

"Når kulemannen må dra til månen for å betrakte den sorte urformen, da synger opprinnelsens stemme i takt med dens eget fravær av eksistens."

Konkret tårnføding, hunder som i sin egen sorg lar musklene vokse seg til så store at de ikke kjenner seg selv igjen, slik at du kan indentifisere deg med hunden og bli den innenfra, giraffer som virkelig kan suge, ikkebarnslige betraktninger der du må lage nytt språk for å forholde deg til rommets realitet. Vi gir deg svaret på din opprinnelse." 

Hjertelig velkommen til utstillingsåpning!

Aleksander Stav
Ota Benga
 

TM51 (Thorvald Meyers gate 51) og TM51 Infill (Parkveien 5)
26. mai - 19. juni 2016

Åpning torsdag 26. mai kl. 19.00

TM51 er glad for å presentere den andre separatutstillingen med Aleksander Stav på galleriet. En skulpturgruppe som forteller om pygmeen Ota Benga, flere flodhestkalver i støpt epoksy og stiliserte fugler i bur, er blant verkene Stav viser i utstillingen Ota Benga.

Sentralt for Stavs kunstneriske undersøkelse er hvordan mennesket omformer sin forståelse av naturen, gjennom sin oppdagelse av den. Stav beskriver de negative konsekvensene av kolonisering og kontroll av den ville naturen gjennom historiske eksempler: den inhumane behandlingen av Benga, som del av verdensutstillingen i St. Louis i 1904 og senere Bronx Zoo, viser hvordan den grusomme umenneskeliggjøringen utøves på noen som er dømt til å være utenfor den vestlige normativiten.

Stav viser at menneskets gjentagende forsøk på å homogenisere, gjennom å ta «eksemplarer» fra deres opprinnelige kontekst og forandre dem til noe annet for underholdningens skyld, har en historisk kontekst. Fra kolonitidens eksotisering av den andre, utnyttelse og kontroll av den ville naturen, til vår samtids former for kontroll, med besjeling, forenkling og fremmedgjøring av søte dyr på Youtube. 

I Ota Benga presenterer Stav et univers hvor denne dobbeltheten tar form gjennom et lekent, surrealistisk og forskjønnet formspråk. Stav vil gjenskape menneskets første møte med den eksotiske naturen, preget av entusiasme og nysgjerrighet og samtidig problematisere hvordan vår presentasjon og fremstilling av naturen tar oss lenger fra det opprinnelige. Menneskets transformasjon av naturen overskrider det virkelige til en mer fantasifull, kunstig verden, hvor det autentiske forsvinner.

Stav jobber hovedsakelig med skulptur. Hans kunstneriske praksis utforsker berøringspunkter mellom natur og teknologi, og presenterer et menneskeskapt, kunstig, ofte idealisert konsept om naturen, en forskjøvet virkelighet. Denne virkeligheten forteller samtidig om en dyp melankoli og en kritikk av hvordan menneskets teknologiske fremskritt går på bekostning av naturen og vår nærhet til den. 

Aleksander Stav (f. 1983) fullførte sin mastergrad ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen i 2009. Han har siden 2005 hatt flere utsmykninger, og hatt utstillinger både i Norge og i utlandet, blant annet på Noplace, Bergen Kunsthall og Armory Show i New York.

TM51 is pleased to present Ota Benga, Aleksander Stav’s second solo exhibition at the gallery.  Sculptures representing the historical figure Ota Benga, hippopotamus calves made of cast epoxy, and abstracted birds in cages will be featured among the works on view. Central to Stav's artistic investigation is how humanity transforms their understanding of the natural world through their discovery of it. Stav describes the negative consequences of colonialization and control over wild nature through historical examples: the inhumane treatment of Benga as part of the St. Louis Worlds Fair in 1904 and later the Bronx Zoo being a prime example of the extent of the gruesome dehumanization brought upon anyone deemed ‘outside’ the realm of western normalcy. 

Stav comments of the regularity of humanity’s tendencies towards homogenization through the habit of removing ‘specimens’ from their original contexts, and changing them into something else for the purpose of entertainment. He describes both the historical context in which colonialists exoticize the other and take control over nature, as well as the contemporary habits of control, as seen in the anthropomorphizing and simplifying of cute animals on Youtube.

In Ota Benga, Stav presents a universe where this duality takes shape through a playful, surreal and embellished idiom. Stav recreates man's first encounter with exotic nature, characterized by enthusiasm and curiosity while problematized by the context of the presentation and how toe preparation of nature takes us farther from its original, authentic self. Human transformation of nature transports that which is real to a more imaginative, artificial world, where the authentic disappears.

Stav works primarily with sculpture. His artistic practice explores points of contact between nature and technology, presenting a manmade, artificial, often idealized concept of nature and a staggered reality. This reality exists within a deep melancholy and a critique of how human technological advances sacrifice nature and our proximity to it.

Aleksander Stav (b. 1983) completed his master's degree at Bergen National Academy of the Arts in 2009. Since 2005, he won several awards and exhibited both in Norway and abroad at institutions such as Noplace and the Bergen Kunsthall and Armory Show in New York.

Mick Rock
Hommage à David Bowie

TM51 Window Gallery (Fritjof Nansens plass 6)
30. april - 22. mai 2016

Dette uttalte David Bowie etter å ha sett resultatene av sin første fotosesjon med Mick Rock i mai 1972. Måneden etter ga Bowie ut sitt sjelsettende album The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars. Med dette albumet ble hans alter ego Ziggy Stardust skapt i form av en magisk, glitterkledd eventyrskikkelse som brøt ned skillelinjene mellom maskulin og feminin, hetero- og homofil, fakta og fantasi. Musikkhistorien ble forandret og David Bowie ble raskt en verdensstjerne av dimensjoner. Etter suksessen med den første fotosesjonen ble Mick Rock med som nøkkelpassasjer i gruppen. Han ble senere introdusert til andre artister som hadde fellestrekk med Bowie, som Lou Reed, Iggy Pop og Queen. Dermed fikk han tilnavnet «The Man that Shot the 70´s». Hans bilder og artistene som han fotograferte fortsetter å inspirere i vår postmoderne verden.

Utstillingen er kuratert av Jan Walaker.

For spørsmål eller interesse om fotografiene, kontakt TM51.

Hvert fotografi må bestilles og blir levert signert og nummerert direkte fra Mick Rock. FedEx fra USA tilkommer. 

Mick Rock ble født i London i 1948 og er utdannet ved Cambridge Universitet. Det var her han møtte legandariske Sid Barret, som var med på å starte Pink Floyd. Han har arbeidet med musikkartister som David Bowie, Lou Reed, Queen, Iggy Pop, Roxy Music, The Ramones, Talking Heads, Joan Jett og Blondie. Han er en pioneer innen musikkvideo og produserte og regisserte musikkvideoene til Bowie; «John, I´m only dancing», «The Jean Genie», «Space Oddity» og «Life on Mars». Hans senere fotografier inkluderer artister som Snoop Dog, The Black Keys, Skrillex, Daft Punk, Lady Gaga og Pharell. Mick Rock har hatt utstillinger i London, New York, Tokyo, San Fransico og Las Vegas. Hans siste utstilling i Los Angeles høsten 2015 trakk over 1500 mennesker på åpningskvelden.

VÅRSALONG

TM51 (Thorvald Meyers gate 51)
6. Februar - 21. Februar 2016
Åpner lørdag 6. februar kl. 12.00.

TM51 starter vårens utstillingsprogram med en VÅRSALONG, en gruppeutstilling inspirert etter salongformatet. Utstillingen vil vise en rekke verk av kjente kunstnere tidligere presentert på TM51, samt flere verk av nye, unge kunstnere. Utstillingen vil vise arbeider innenfor et stort spekter av uttrykk, blant annet fotografi, maleri, tegning, skulptur, silketrykk og blandede medier. Det vil være en mangfoldig og givende start på det nye utstillingsåret.

Blant de deltagende kunstnerne er Aurora Sander, Frido Evers, Ingrid Eggen, Tommy Høvik, Solveig Bergene, Jim Darbu, Ane Barstad Solvang, Nina Strand, Charlotte Thiis-Evensen, Øivin Horvei, Markus Brendmoe, Aleksander Stav, Lello//Arnell, Ina Bache-Wiig, Erik Tidemann og flere.

TM51 starts their spring exhibition program with VÅRSALONG, a group exhibition inspired by the salon format. The exhibition will display a number of works by famous artists previously presented at the TM51 as well as several works of new young artists. The exhibition will show works within a wide range of mediums, including photography, painting, drawing, sculpture, screen printing, and mixed media. This will be a diverse and rewarding start to the new exhibition year.

Participating artists include Aurora Sander, Frido Evers, Ingrid Eggen, Tommy Høvik, Solveig Bergene, Jim Darbu, Ane Barstad Solvang, Nina Strand, Charlotte Thiis-Evensen, Øivin Horvei, Markus Brendmoe, Aleksander Stav, Lello//Arnell, Ina Bache-Wiig, Erik Tidemann and more.