Openings I,II,III


  • TM51 51 Thorvald Meyers gate Oslo, Oslo, 0555 Norway

Openings, I,II,III (Åpninger I,II,III)
Markus Brendmoe

TM51 is pleased to present new paintings and drawings by Markus Brendmoe. The exhibition will take place over three separate locations, TM51 Window Gallery (Fridtjof Nansens plass 6)
TM51 Infill (Parkveien 5)
TM51 Main Gallery (Thorvald Meyersgate 51)

Vi er, mer enn noen gang tidligere, omgitt av bilder. Markus Brendmoes siste arbeider, som i flere tilfeller baserer seg på funnede fotografier, beveger seg i det skjøre skillet mellom tiltrekning og avsky. Alminneliggjøringen av polerte, stiliserte bilder av kropp og kjønn er blitt normen snarere enn unntaket. Hvordan har disse iscenesatte, overmenneskelige skikkelsene blitt en del av allmenheten, mens det usminkede og langt mer intime ofte oppleves som støtende, nærmest pornografisk? Hvor slutter fotografier å spille sin rolle som objektiv gjengivelse av virkeligheten og hvor begynner den personlige, subjektive erfaringen? Brendmoes arbeider gir ikke svar, men stiller disse spørsmålene. Implisitt er også en utforskning av den subjektive karakteren til maleriet – i hvilken grad kan eksterne og interne påvirkninger skilles fra hverandre? Hvor går skillelinjene mellom den personlige og allmenne erfaringen?

I maleriene som baserer seg på fotografier av Kim Kardashian – fungerer mediebildet av Kardashian som en nærmest ugjennomtrengelig prisme, hvor individet så å si er utvisket. Kardashian er ikke lenger bare en kvinne, men også en fruktbarhetsfigur. Tiltrekkende, men kanskje kun i form av et bilde. Denne spenningen mellom det tiltrekkende og banale, er sentral. Brendmoes mange variasjoner på samme motiv kan sees som en undersøkelse av hvor disse spenningene oppstår – fotografiet oppleves ofte som en objektiv representasjon av virkeligheten, men Brendmoes mange variasjoner utfordrer slike enkle skillelinjer. 

Maleriene som baserer seg på fotografier av Brendmoes sønn, vist liggende, har en klar ikonografisk forbindelse til motivet Kristus’ begråtelse. Her finnes det klare historiske og personlige assosiasjonslinjer, samtidig som Brendmoe nærmer seg svært allmenne bekymringer; de aller fleste foreldre har tross alt følt på frykten for å miste et barn. Brendmoe benytter seg også av motivet Madonna med barnet, men løsriver det fra den tradisjonelle ikonografien ved å foreslå et forhold mellom mor og barn, hvor barnet ikke nødvendigvis oppleves som en velsignelse.

Markus Brendmoe (f. 1961, Oslo) har hatt soloutstillinger på både Stenersenmuseet og Astrup Fearnley. Han har gjort seg bemerket med bilder som utforsker maleriets begrensninger og historie, blant annet i forhold til Edvard Munchs kunstnerskap. Arbeidene hans er å finne i en rekke viktige samlinger, der i blant Museet for samtidskunst, Statoil og Hydro.

 

We are surrounded by more images than at any other point in history. Markus Brendmoe´s latest works, which in several cases are based on found photographs, find themselves in the fragile divide between attraction and loathing. Polished and stylized images of bodies and sex have become the norm rather than the exception; how have these staged, almost super human figures become a part of every day life, while the unembellished and intimate is often seen as provocative, almost pornographic? Where do photographs stop being objective representations of reality and where do personal, subjective experiences begin? Brendmoe’s works do not answer these questions as much as ask them. An exploration of the subjective quality of painting is also implied – to what degree can internal and external influences be distinguished from each other? Where can we draw the line between subjective and universal experience? 

In the paintings that are based on photographs of Kim Kardashian, the media image of Kardashian functions as an almost impenetrable prism where the individual has almost vanished completely. Kardashian isn’t just a woman, but also a fertility figure. Attractive, but possibly only in the form of an image. This tension between attraction and banality is central. Brendmoe’s many variations on the same subject can be seen as an exploration of exactly where these tensions arise – photographs are often seen as objective representations of reality, but Brendmoe’s many variations challenge such simplistic divides.

The paintings based on photographs of Brendmoe’s son, shown lying down, have a clear iconographic connection to the motif The Lamentation of Christ. While this allows for clear historical and personal associations, Brendmoe also approaches very universal concerns. Most parents can after all relate to the fear of losing a child. Brendmoe also utilizes the motive Madonna and Child, but frees it from it’s traditional iconography by suggesting a relationship between mother and child where the child isn’t necessarily seen as a blessing. 

Markus Brendmoe (b. 1961, Oslo) has had solo exhibitions at both The Stenersen Museum and The Astrup Fearnley Museum. He is noted for works that explore the boundaries and history of painting, among others in relation to Edvard Munch’s body of work. His work can be found in several important collections, including The Museum of Contemporary Art, Statoil and Hydro.

February 13
Children Falling
September 4
Drift